Vi er på plass

Endelig er vi her. Og la det være sagt med en gang – byen, leiligheten, været, maten, de gamle damene på benken, kaffen på barene – alt er fantastisk bra. Og det sier vi ikke for å gjøre noen der hjemme misunnelige. Gamlebyen som vi bor i, er rotekte italiensk, og ikke som de postkort-oppussede landsbyidyllene man er vant til. Idyll er det mer enn nok av, den består av de trange gatene, de dovne kattene, de tusenår gamle byggene, kirkeklokkene som slår konstant, den fantastiske piazzaen og de gaulende damene. Pussig hvordan det som hjemme ville blitt oppfattet som irriterende kjefting, her nede blir sjarmerende. Vi våkner hver dag til en myndig kvinnerøst som jaller ut ”Angelo!”

Et landemerke her i Terracina er fjellet Monte Sant’Angelo. På toppen ligger restene etter et tempel bygget ca 100 år f.Kr. Et tempel til ære for Jupiter Anxur. Foruten et sus av historie, byr toppen også på en utrolig utsikt over området og det knallblåe Middelhavet. Jernaldergården på Ullandhaug blir noe puslete i forhold...

Bildet av Lise i solnedgangen viser hvorfor Terracina kalles ”solens port”.