Preppa kinnskjegg

Fagfolk er fagfolk. En dag i Roma kikka Ivar inn vinduet til en barberer og Lise kikka på Ivars kinnskjegg. Skjegget var langt og veien var kort. Spente steg vi inn i den mest fantastiske salong du kan tenke deg. Fullstendig umoderne, men proppfull av sjel og med en eim av årtiers barbering, frisering og gentlemens sladring i rommet. Eieren, en distingvert eldre herremann som det oste fagmann av, ønsket oss hjertelig velkommen. Med vår minimale italiensk og hans manglende engelsk, var det med en viss spenning Ivar steg opp i deluxe utgaven av en godt brukt barberstol. Men vi ble enige om prepping av kinnskjegget, opprydding av nakkehår og selvsagt barbering. Spenningen ble raskt avløst av trygghet, det var med galante bevegelser denne signoren arbeidet i sin hvite frakk. Aldri har det vært så trygt å ha kniven på strupen. Behandlingen var himmelsk, barbereren utførte jobben som en gud og ikke minst var salongen til å bli salig av. Vi gikk ut døren med to store glis og to mindre kinnskjegg.

Gatelangs i Roma

Roma en tidlig morgenstund. Det er noe med lyset som siver ned i de trange gatene på denne tiden av dagen. Ikke har de alltid så travle romerne rukket å få giret opp i fjerde heller. Helgeturistene har reist hjem. Da er byen på sitt beste.

Pizza pizza!

Pizza er godt i Italia, det vet de fleste. Vi har spist gode pizzaer og veldig gode pizzaer. Nå viser det seg at verdens beste pizza ligger bare et par hundre meter fra oss, i en kjeller i en sving. Pizza Posterula. Enkelt lokale med enkelt interiør og rutete duker, men en himmelsk pizza. Og prisen er ikke direkte ublu, ca 50 kroner. Pizza Posterula – Dolly Dimple 1-0.

Ny idyll oppdaget

San Felice Circeo er en liten gammel (selvfølgelig) fiskerlandsby som ligger en halvtimes busstur fra oss. Litt pussig i grunnen at vi ikke har besøkt den før nå, for den ligger ved et fjell vi daglig kikker bort på i et ellers paddeflatt område. Fjellet kommer ikke til deg som kjent, du må besøke fjellet. Vi besteg det og fikk en fantastisk utsikt ”hjem”, før vi belønnet oss selv med et glass hvitvin i landsbyidyllen. Byen er absolutt oppdaget av andre før oss, de sesongstengte turistshopene var et tydelig tegn på det. Nå var det omtrent bare frisøren som hadde åpent. En herlig forsoffen stemning som passet oss godt.

liseogivariitalia@hotmail.com

Dette er mailadressen dere kan nå oss på om det skulle sprenge på med skrivelyst.

For nye lesere

Er du ny inne på denne siden, kan vi opplyse at eldre (dog ikke foreldede) saker finnes i høyremargen under Archives.

Søndag 19. november

En liten søndagstur i t-shirts (ivar endte opp med å gå i bar overkropp) en solfyllt ettermiddag er ikke å forakte. Det er kanskje litt dårlig gjort å legge ut et slikt bilde midt i det norske høstregnet, men skitt au. Italienerne selv derimot spankulerte rundt i svære boblejakker denne varme novemberdagen.

Ivar skriver kort til Hilly Billy

Hei Hilly Billy, følg med i postkassen :-)

Stavanger i godt lys

I et av Italias mest populære magasiner, nemlig "iO donna" som utgis av landets største avis Corriere Della Sera, presenteres Stavanger over hele 5 sider. Artikkelen har fått tittelen ”Lyset i Stavanger” og omtaler vårt hjemsted som Norges mest trendy by. Det skrives i positive ordelag om naturen og lyset, om Stavanger2008, om oljeindustrien, hermetikkindustrien osv. Vi forstår selvsagt ikke en døyt av teksten, men det er ingen tvil om at artikkelen er god markedsføring av Stavanger. Ikke bli overrasket om det snart popper opp en haug med Armanidresskledde sør-europeere på Korvetten.

ROMA!

Vi tok nylig en snartur til Roma, en by vi aldri blir lei av. Å ha en metropol kun en time og 10 euro unna er et ekstra pluss for italiaoppholdet vårt. Det er uendelig mye flott å se, så det stemmer nok det der med at Rom ikke ble bygget på en dag...
Her fra Piazza Navona.

Mer enn jødekaker

Når man bor i Norge har man ikke behov for å spise pinnekjøtt hver dag. Og sånn er det med oss her nede i Italia også; vi trenger ikke pasta og pizza hver dag. Derfor ville vi prøve et annet kjøkken mens vi var i Roma og fikk anbefalt den jødiske restauranten Piperno i et herlig ”østkant”-område av byen. Vi valgte ikke fåreskalle som var en del av menyen, men mye annet snadder som for eksempel stekte artisjokker og torsk. Enkel og god mat uten dikkedarier (hva er egentlig det?). Det beste med Piperno er derimot atmosfæren. Du blir ønsket velkommen til et stappfullt lokale av innehaveren, kelnerne er eldre menn i hvite jakker som er stolte av yrket sitt, og lokalet ser ut som det sikkert gjorde på 50-tallet med grønn filt på veggene da de samme kelnerne jobbet der. Det eneste som manglet var i grunnen jødekaker.

Bidé

Altså. Bidé – hva er greia med det? Og hva brukes det egentlig til? Og hvordan? Italienerne er i hvert fall avhengige av å ha en (eller er det et?) bidé. Du finner det på ethvert bad, så bidéindustrien er tydeligvis big business. Ivar som jobber i Melvær&Lien Idé-entreprenør øyner et stort potensiale i dette, og kommer til foreslå en avdeling i Italia som skal hete Melvær&Lien Bidé-entreprenør.

Den Nye Vinen

Liksom Frankrike feirer lanseringen av årets første ferdigproduserte vin, Beaujolais Noveau, har Italia sin markering av Vino Novello. Vi skulle bare inn i en vinbar for et uskyldig glass spumante (Italias champagne), da vi nærmest ble beordret av en hyggelig vinkelner til å bestille ei flaske av årets nye vin, ankommet restauranten samme dag. Som høflige nordmenn gjør vi oss ikke vrange. Klappsalver og jubel sto i taket da det ble ”il Norvegese” som åpnet den første flasken med Vino Novello. Vi inviterte innehaveren og hans kone til å dele flasken med oss. De var ikke vanskelige å be, og det ble en stor begivenhet for begge parter. Og smaken? Dagbladets vinanmelder ville nok brukt ord som ”ung og uerfaren med et gjærende tilsnitt”.

Råe varer

Det er fantastisk å gå rundt og handle inn råvarer her i Terracina. Fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker handles på de ulike spesialforretningene, og varene er ferske og smakfulle. Her er vi i full gang med innkjøpene til det som endte opp som en super saltimbocca (kokk: Lise) og hvitløk/sitron/fennikel-stekte sjøkreps (kokk: Per).

Bli lys!

Å få fatt i stearinlys i et katolsk land som Italia er mildt sagt et problem. Levende lys blir forbundet med kirker og messer, og hører kun hjemme der. I butikkene kan du til nøds få fatt i glorete, parfymerte kubbelys til nærmere femtilappen. Vi hadde derfor lagt inn en liten bestilling da vi ventet nok et hyggelig besøk fra Norge, nemlig Lises søster Annette og svoger Per. De lesset av seg sånn ca 5 kg med lys i alle varianter, kveldsstemningen skulle altså være reddet for en stund. Bildet derimot er tatt i sollys, oppe ved tempelet.

Fisk er sunt, året rundt

Det er påfallende mange som tilbringer mesteparten av dagen langs sjøkanten i håp om å få storfangst på kroken. Om det er for mataukens skyld eller rent tidsfordriv vet vi ikke. Som regel består fangsten av det som i Norge ville blitt puttet i akvariet. Her putter de det derimot i gryta. Disse glade fiskerne er fanget med en Canon 350D i Gaeta.

Ivar goes solo

Om det nå en gang ikke skulle bli noe av den forespeilte reunion-konserten med det kritikerroste fusion-bandet Obsession fra Sauda, er det ikke umulig at Ivar bestemmer seg for å gi ut ei skive alene. Coveret er i så fall klart. Musikalsk vil han nok ha dreiet en smule mer i retning av søtladen, italiensk popmusikk.

(Denne saken er lagt ut av Lise! Hilsen Ivar)

Morgen på piazzaen

Mandag morgen. Klokken er åtte. Vi har hatt vår daglige caffe latte. Dagen er i emning på piazzaen.

For spesielt interesserte

Tormod, her har du en strøken Alfa Romeo 1750. Men det ser du vel.

Nytt besøk

Denne helgen har vi hatt besøk av Lises bror Tor og Hilde, Marie og Dina. En kjekk helg med mye pizza, kjøp av krims krams på marked (ble du lurt Tor?) og et drag av høstluft langs strandpromenaden. Men fremdeles kan man sitte på utekafé, slik som Marie og tante Lise her gjør.

Ikke akkurat Kick-Tom

Det var med bange anelser Lise i dag tok plass i frisørstolen. Håret var blitt en smule for langt og levde mer eller mindre sitt eget liv. Noe måtte gjøres. Etter å ha lest en skrekkens historie i gjesteboka fra en tidligere beboer av leiligheten, var hun ikke særlig høy i hatten da dagen opprant. Vedkommende hadde bedt om å bli stusset på håret med ca 1 cm, men resultatet ble at hun endte opp med å ha 1 cm igjen av sin tidligere hårmanke.

Men for Lise gikk det heldigvis bra. Frisør Pino, en gentleman på drøye 60 år, snakket heldigvis engelsk og ble holdt stramt i tøylene under klippingen. Pris på klipp og føn i Italia? 200 kr.

Ut på tur, aldri sur

På tirsdag knytta vi på oss turskoene og snørte sekken. Vi ville opp i høyden og få fjelluft under vingene. Dermed ble det buss nesten til Gaeta, vandring gjennom en grisgrendt dal og oppover åssidene. Med god og klar sikt kunne vi studere vårt omegn fra fugleperspektiv.

Spaghetti-western

Det er dessverre en del rot og skrot langs veiene i Italia, også oppe i de idylliske åsene. På vår vandring kom vi over denne hendige TV’en. Den endte nok sine dager under en spaghetti-western, det var et tydelig kulehull i skjermen. Vi mistenker Bud Spencer.

Siste nytt om det mystiske juletreet

Etter forrige rapport om treet har det fortsatt blitt pøst på med pynt. Nå ser det derimot som om den fremdeles ukjente pynteren mener at nok er nok og anser treet som komplett. Litt ”too much” etter vår smak, i tillegg er det i ferd med å bikke over (eller under) av en overdose glitter.